Kolesterolverdier på prøvesvaret: når er et tall en behandlingsgrunn?

Hva kolesterolprøven måler

En kolesterolprøve, eller lipidprofil, måler fire ting: totalkolesterol, LDL-kolesterol, HDL-kolesterol og triglyserider. Når totalkolesterol og HDL er målt i samme prøve, regner laboratoriet automatisk ut non-HDL-kolesterol, som bare er totalkolesterol minus HDL: en utregning fra det samme røret, ikke en ekstra prøve.

Fire eller fem linjer, og de leses ikke likt. Triglyserider og HDL oppfører seg som vanlige laboratoriesvar. LDL gjør det som regel ikke: den vurderes mot et mål som avhenger av deg, ikke av laboratoriet.

Linjen som er et mål, ikke et område

Referanseområdene for kolesterol på norske prøvesvar er laget ut fra friske nordmenn, men øvre referansegrense er ikke det samme som risikogrense. Fürst oppgir for eksempel 2,0–5,3 mmol/L som referanseområde for LDL hos personer over 50 år, mens risikoen for hjerte- og karsykdom øker allerede ved LDL over omtrent 3,0 mmol/L, godt innenfor området.

Risikoen din beregnes i Norge med kalkulatoren NORRISK 2, som bruker alder, kjønn, røyking, totalkolesterol, blodtrykk, arv og noen tilleggsfaktorer for å anslå tiårsrisikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag. Derfor kan to personer ha samme LDL, der den ene får råd om behandling og den andre ikke, og begge vurderinger kan være riktige. Har du hatt hjerteinfarkt eller hjerneslag, gjelder strengere mål.

Står det et referanseområde ved LDL på prøvesvaret ditt, les det som laboratoriets standard, ikke som ditt mål. Tallet som gjelder for deg, kommer fra samtalen med legen, ikke fra arket.

Må du faste før kolesterolprøven?

Som regel ikke. Fürst skriver at lipidprofilen kan tas ikke-fastende, og at en slik prøve best gjenspeiler gjennomsnittet over tid. Det samme har European Atherosclerosis Society og European Federation of Clinical Chemistry and Laboratory Medicine anbefalt som rutine siden 2016: prøver uten faste.

Begrunnelsen er hvor små forskjellene er. Etter et vanlig måltid er de største gjennomsnittlige endringene omtrent +0,3 mmol/L for triglyserider og −0,2 mmol/L for totalkolesterol og LDL, mens HDL ikke påvirkes. Fastende og ikke-fastende verdier forutsier hjerte- og karsykdom like godt.

Faste blir aktuelt igjen i én situasjon: når ikke-fastende triglyserider er over 4,5 mmol/L, gjentas prøven fastende, det vil si uten å ha spist, drukket eller røkt de siste 12 timene. Helsenorge anbefaler fortsatt 12 timers faste før kolesterolprøven, så rådene spriker; følg beskjeden fra ditt legekontor eller laboratorium, for det er den prøven din blir lest ut fra.

Slik henger linjene sammen

Triglyseridene er linjen som påvirkes mest av hva du gjorde i går: et stort måltid med mye karbohydrater øker dem, og det gjør også alkohol kvelden før. Fürst ber deg ikke drikke alkohol de siste 24 timene før en fastende triglyseridprøve. Ett enkelt høyt triglyserid på en ikke-fastende prøve er sjelden det funnet det ser ut som.

HDL beveger seg langsomt og påvirkes ikke av et måltid. Østrogen, alkohol og fysisk aktivitet gir høyere HDL, og kvinner har normalt høyere verdier enn menn. Røyking viser seg også her: i en studie som delte deltakerne inn etter hvor mye de røykte, hadde røykerne høyere totalkolesterol, triglyserider og LDL og lavere HDL, tydeligst hos de som røykte mest.

Non-HDL-kolesterol samler alt kolesterolet i partiklene som kan avleires i åreveggen, og Fürst skriver at det er sterkere knyttet til risiko for hjerte- og karsykdom enn LDL alene.

Hvorfor markeringene er forskjellige fra prøvesvar til prøvesvar

Markeringen ved en kolesterollinje avhenger av grensen laboratoriet har valgt, ikke av én felles normalverdi. Fürsts referanseområde for totalkolesterol øker med alderen, fra 2,9–6,1 mmol/L under 30 år til 3,9–7,8 mmol/L fra 50 år. Et totalkolesterol på 6,5 hos en 45-åring blir derfor ikke markert, selv om Nasjonalforeningen for folkehelsen regner under 5 mmol/L som tilfredsstillende. Andre laboratorier skriver andre tall, så det samme svaret kan være markert på ett prøvesvar og umarkert på et annet.

Det er derfor ikke rart at så mange ligger over det anbefalte: helseundersøkelser viser at åtte av ti menn og seks av ti middelaldrende kvinner har kolesterol over anbefalt verdi. Til sammenligning foreslår den europeiske konsensusen å markere ikke-fastende prøver ved totalkolesterol på 5 mmol/L eller mer, LDL på 3 eller mer, HDL på 1 eller lavere og triglyserider på 2 eller mer.

Når bør du ta kontakt om kolesterolverdiene?

Noen få tall betyr noe for seg selv, uansett hvordan resten av risikoen ser ut. Det er dem det er verdt å ta opp direkte med legen, heller enn å vente til neste rutinekontroll.

Hva kolesterolverdiene ikke forteller deg

De måler ikke tilstanden til blodårene dine. De måler stoffer som over år bidrar til den tilstanden. Én prøve er ett punkt på en linje som først blir informativ når du har flere, og nivået i befolkningen flytter seg også: i Tromsøundersøkelsen falt gjennomsnittlig totalkolesterol hos 40–49-åringer med 1,2 mmol/L hos kvinner og 1,0 mmol/L hos menn fra 1979 til 2016.

Og de sier ingenting om resten av hjerterisikoen: blodtrykk, røyking, diabetes, arv og alder veier tungt uten at noen kolesterollinje kan vise det. Arv er et eget kapittel. Familiær hyperkolesterolemi gir høyt LDL fra fødselen, og i en norsk registerstudie av 5 585 personer med genetisk påvist sykdom var sykehuskostnadene knyttet til hjerte- og karsykdom over ti år mer enn dobbelt så høye som hos jevnaldrende uten den. Det er nettopp derfor LDL-målet er personlig, og derfor familiehistorien hører hjemme i samtalen.

Hvor ofte du bør sjekke kolesterolet

Det finnes ingen fast plan for friske voksne. Kolesterolet brukes i en risikovurdering med NORRISK 2 som du gjør sammen med legen, og Helsenorge viser til Helsedirektoratets risikokalkulator. Blir du behandlet, eller har du andre risikofaktorer, setter legen rytmen, og det er lettere å lese utviklingen hvis prøvene tas ved samme laboratorium.