Elektrolytter i blodprøven: hvorfor natrium og kalium så ofte avviker

Noen få linjer, ikke en lang liste

Det amerikanske «metabolske panelet» med fjorten faste linjer finnes ikke i Norge. Her bestiller fastlegen de linjene som trengs, og når han eller hun skriver «elektrolytter», betyr det som regel natrium og kalium, ofte sammen med kalsium og kreatinin. Når kreatinin analyseres, regner laboratoriet automatisk ut en estimert filtrasjonsrate, eGFR, som står på linjen under.

Linjene er ikke uavhengige dommer, og å lese dem i grupper er ikke bare en god vane: det er den eneste måten tallene gir mening på. Kreatinin leses sammen med eGFR. Kalsium leses sammen med albumin, fordi rundt 40 % av kalsiumet i blodet er bundet til albumin. Er begge bestilt, korrigerer Fürst kalsiumverdien for albuminet og skriver det på svaret.

Er basisk fosfatase (ALP) også med, kan du tenke på den som et vedlikeholdsmannskap som deles av skjelettet og leveren: en høy verdi sier ikke alene hvilket av dem som har travelt. Det er en annen grunn til at leverprøvene leses samlet.

Elektrolytter er ikke det samme som blodtelling

Elektrolytter blir ofte forvekslet med hematologien, fordi prøvene som regel tas samtidig. De svarer på ulike spørsmål: hematologien teller celler, mens elektrolyttene måler salter og avfallsstoffer oppløst i den flytende delen av blodet.

Referanseområdene under er Fürsts for voksne; ditt laboratorium kan ha litt andre grenser.

Blodsukker følger ofte med, og her betyr faste noe

Må du faste før en elektrolyttprøve? Ikke for natrium, kalium eller kreatinin. Men blodsukkeret bestilles ofte i samme runde, og glukose er den linjen et måltid flytter med en gang. Fürst ber deg faste fra midnatt før en fastende glukose; følg beskjeden på din egen rekvisisjon, siden laboratoriet leser svaret ut fra at du har gjort det.

Er prøven virkelig fastende, er referanseområdet 4,0–6,0 mmol/L. Verdier på 6,1–6,9 mmol/L betyr økt risiko for diabetes, og to prøver på 7,0 mmol/L eller mer oppfyller kriteriene for diabetes. I Norge er HbA1c likevel førstevalget for diagnosen: 48 mmol/mol eller mer, bekreftet i en ny prøve. En glukose tatt etter frokost kan ikke leses mot disse grensene i det hele tatt.

Kalium er linjen som oftest er feil

Kalium finnes i mye høyere konsentrasjon inne i blodcellene enn i plasmaet rundt dem. Knuses noen av cellene på veien fra armen til analysemaskinen, stiger kaliumet i røret uten at noe har skjedd med deg. Fürst skriver rett ut at den vanligste årsaken til høyt kalium er uheldig prøvebehandling, ved taking, oppbevaring eller transport. En verifiseringsstudie av 26 kjemiske analyser bekreftet at hemolyse, altså ødelagte røde blodlegemer, trekker kalium opp, sammen med ASAT, LD, bilirubin og jern.

Årsakene er mekaniske og hverdagslige: et stasebånd som sitter for lenge, en knyttneve som pumpes under prøven, en tynn nål, et rør som ristes, eller en prøve som venter for lenge før den sentrifugeres. Europeiske anbefalinger for prøvetaking tar for seg flere av dem og sier at stasebåndet skal løsnes så snart blodet renner, og at du ikke skal pumpe med hånden. Svært mange blodplater gir også et falskt høyt kalium i serum, fordi kaliumet lekker ut av platene når blodet koagulerer.

Et kalium som er litt for høyt på et ellers vanlig prøvesvar, har altså en kjedelig første forklaring, og det vanlige neste steget er en ny prøve, ikke behandling.

Lavt natrium er ofte en tablett

Lavt natrium, hyponatremi, er definert som under 137 mmol/L og er den vanligste elektrolyttforstyrrelsen. Hos personer som bruker blodtrykksmedisin, står forklaringen ofte på deres egen resept: Store medisinske leksikon skriver at tiazider, en type vanndrivende medisin, ofte kan gi alvorlig hyponatremi hos eldre. I en kohort med 2 613 voksne som nylig hadde begynt på blodtrykksbehandling, fikk omtrent tre av ti av dem som fortsatte med tiazid et natrium på 130 mmol/L eller lavere.

Det er ikke en grunn til å slutte med tabletten. Det er en grunn til at tallet skal leses sammen med medisinlisten og ikke alene, og til at legen som skrev ut medisinen, er den som avgjør hva som skjer videre.

Den samme logikken gjelder hele gruppen. Mange av linjene beveger seg med legemidlene du bruker, med hva du har drukket, og med prøven selv: ved svært høye fettstoffer eller proteiner i blodet kan natrium måles for lavt, og Fürst analyserer da prøven på nytt med en annen metode.

eGFR er et anslag, ikke en måling

eGFR-verdien under kreatininet er aldri målt. Den er regnet ut fra kreatinin, alder og kjønn med en formel, og den har usikkerheten til en formel.

Formelen har endret seg, og det betyr noe når du sammenligner prøvesvar. Fürst regner nå ut eGFR med formelen fra European Kidney Function Consortium (EKFC), som ble publisert i 2021. Hos personer med svært mye eller lite muskelmasse sier kreatinin mindre om nyrene, og laboratoriet anbefaler da cystatin C som tillegg, fordi den har helt andre feilkilder.

Den praktiske konsekvensen: et eGFR på et eldre prøvesvar er ikke nødvendigvis direkte sammenlignbart med et nytt, og én verdi under en grense krever en ny prøve, ikke en konklusjon.

Hvorfor kan elektrolyttene avvike?

Hver linje har et referanseområde som lar omtrent 1 av 20 friske havne utenfor, så en markering et sted er ikke oppsiktsvekkende. De nyttige spørsmålene er om partnerne i gruppen er enige, hvor langt utenfor verdien ligger, og hva annet som foregikk: legemidlene dine, hva du hadde spist eller drukket, og hvordan prøven ble tatt. Svært avvikende verdier blir ikke liggende: Fürst prøver å ringe legen ved natrium under 121 eller over 155 mmol/L og kalium under 2,5 eller over 6,5 mmol/L.

Derfor er det vanlige neste steget ved et enkelt, lite avvik en ny prøve, ikke behandling. Et resultat som fortsatt er unormalt i en ny, ren prøve, eller flere linjer i samme gruppe som beveger seg sammen, er det som blir utredet, og legen leser det mot sykehistorien og medisinene dine.